Fjellrype
Lagopus muta
| Viltgruppe: | Hønsefugler |
| Jaktsesong: | 10. sep. - 28. feb. |
Lagopus muta
| Viltgruppe: | Hønsefugler |
| Jaktsesong: | 10. sep. - 28. feb. |
Fjellrype (Lagopus muta) er en art i fasanfamilien (Phasianidae), der de inngår i gruppen skoghøns (Tetraonini) og slekten ryper (Lagopus). Fjellrype blir også tidvis kalt fjellskarv og skarvrype. Den naturlige utbredelsen er arktisk og alpin tundra i Palearktis. Arten er svært polytypisk og ulike autoriteter regner med så mange som 24–30 underarter. I Norge dominerer nominatformen, som ellers også er utbredt i Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya.
Hekker på fjellet. Legger gjerne 6–10 egg. Ruging ca. 21–23 dager. Kyllingene er flygedyktige etter ca. 2–3 uker, men følger høna lenger.
Info kommer...
| Fylke | Kjønn | Fra dato | Til dato | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Alle fylker | - | 10. september | 28. februar | Hele landet. Til 29.02 i skuddår. |
| Alle fylker | - | 10. september | 15. mars | Gjelder Finnmark, Troms, Narvik, Evenes og nordlige deler av Hamarøy (nord for Tysfjorden/Hellemofjorden). |
Merk: Jakttider kan variere lokalt. Sjekk alltid med kommunen og Lovdata før jakt.
Info kommer...
Vanlige jaktmetoder for Fjellrype:
Fangst med godkjente feller/redskap der regelverk og tilsyn ivaretas.
Jegeren beveger seg rolig og systematisk for å komme innpå viltet.
Jakt med stående fuglehund som finner fugl og tar stand.
Jakt der hunden brukes til å finne og hente skutt vilt (apport).
Jaktform der lokkelyd/atferd brukes for å trekke viltet inn på skuddhold.
Jaktform der jegeren støter viltet opp/ut på skuddhold uten bruk av hund.
Jakt med hund som støter vilt på vingene eller ut av skjul.
Her er hunderaser knyttet til jaktmetodene som brukes på Fjellrype:
Engelsk setter er en rask, smidig og utholdende stående fuglehund med sterk viltfinnerevne. Den brukes både i fjellet og i skogen, og forventes ofte også å kunne apportere etter trening. Rasen har mye energi og jaktlyst og trenger tydelige rammer, jevn trening og god fysisk form for å fungere optimalt.
Gordon setter er en kraftigere bygget stående fuglehund med stor jaktlyst og utholdenhet. Med tålmodig og konsekvent trening blir den en lydig og arbeidsom jakthund, og den skal kunne jobbe i krevende terreng og vær. Hjemme er den ofte rolig og trofast, men den krever regelmessig aktivitet og mental stimulans.
Irsk setter er en hardfør og energisk stående fuglehund med stor jaktlyst. Den egner seg både på fjellet og i skogen, men kan være viljesterk og trenger en konsekvent fører og god grunntrening. Med riktig oppfølging er den sosial og vennlig som familiehund og en effektiv jakthund i høy fart.
Kleiner münsterländer er en allsidig jakthund som kan brukes som stående fuglehund, støtende hund og til spor/ettersøk. Den har sterk arbeidslyst, god viltfinnerevne og holder ofte god kontakt med fører. Med konsekvent trening og nok aktivitet blir den en stabil jaktkamerat og en vennlig familiehund.
Retrievere er klassiske apporterende hunder brukt til å finne, hente og levere skutt fugl og småvilt på land og i vann. De er normalt samarbeidsvillige, trenbare og arbeidsomme, og brukes også ofte i ettersøk og andre oppgaver der apport og søk er sentralt. De trenger tydelig trening, mye aktivitet og mental stimulans for å trives.
Jaktspaniels (jaktcocker og jaktspringer) er raske, energiske støtende og apporterende hunder brukt på trykkende fugl og småvilt. De skal søke effektivt innenfor haglehold og trenes til ro i oppflukt før apport. Rasenes sterke samarbeidsevne og lærevillighet gjør dem gode jakthunder, og hjemme er de ofte svært førerorienterte.
Jaktterriere brukes ofte som hihunder og/eller kortdrivere, avhengig av rase og linjer. Typisk kjennetegnes de av høy arbeidslyst, mot og en viss rovdyrskarphet, og de kan brukes på rev, grevling, mår/mink og i noen tilfeller klauvvilt som kortdriver. De krever en konsekvent eier, mye aktivisering og målrettet trening for å bli stabile jakt- og familiehunder.
Vorsteh (korthåret, strihåret og langhåret) er kontinentale stående fuglehunder med bredt bruksområde. I Norge brukes de ofte først og fremst som fuglehunder, men mange linjer kan også trenes til apport og ettersøk. Felles er sterk arbeidslyst, godt samarbeid med fører og behov for tydelig, konsekvent trening og mye aktivitet.
Info kommer...
