Storfugl
Storfugl 1
Storfugl 2
Storfugl 3
Storfugl 4
Storfugl 5

Storfugl

Tetrao urogallus

Viltgruppe: Hønsefugler
Hanne: Tiur
Hun: Røy
Jaktsesong: 10. sep. - 23. des.
Jakttider hos inatur.no →

Om Storfugl

Storfuglen er den største av hønsefuglene. Hannen kalles tiur og hunnen røy. Tiuren kan opptre i mindre flokker vinterstid, men lever ellers gjennom året hovedsakelig alene, med unntak av tidlig høst. Om vinteren beiter storfuglen hovedsakelig i furutopper, og er da sterkt knyttet til furuskog.

Tidlig høst

Tidlig på høsten holder storfuglen seg ofte i områder der røyene har ført kyllingene utover i september. Kullene finnes gjerne i småskog og yngre skog fremfor grov, gammel skog. Gamletiur lever mer tilbaketrukket og bruker ofte faste oppholdssteder i skjermede partier. Når løvet faller, trekker tiuren ofte mot ospelunder for beite. Føden består i denne perioden av bær og planter som blåbær, tyttebær, krekling, blokkebær, ospeløv, gress, bregner og lyng. Etter en tørr sommer er fuktigere skogsområder ofte mest produktive. Nordvendte lier, skyggelagte partier og tett skog holder bedre på fuktighet og gir både skjul og mat. Ferske lusegroper, særlig i tilknytning til rotvelter og maurtuer, er ofte et tydelig tegn på storfugl i området. Etter en våt sommer trekker fuglen gjerne høyere opp i terrenget. Åsrygger, brattere lier og områder med god drenering blir foretrukket når myrer og flate partier er gjennomvåte.

Midt i jakta

Utover i jakta styres storfuglens bevegelser i stor grad av vær og tilgjengelig mat. Fuglen trekker ofte noe høyere i terrenget, men forekomst av bær er fortsatt avgjørende. Når blåbær og lyng er beitet ned eller har falt av, blir tyttebær og krekling viktige indikatorer. I tillegg beites det på blåbærlyng og bregner. Områder som tørker sist er fortsatt aktuelle etter en tørr sommer, mens høyereliggende og veldrenerte områder er mest attraktive etter en våt sesong.

Vinter

Om vinteren er storfuglen nært knyttet til furuskog. Beitefuruer finnes ofte i myrkanter, på moer og langs åsrygger. Røy kan også oppholde seg i blandingsskog, mens tiuren i hovedsak bruker furuskogen. Ungfugl og røy beiter gjerne på yngre furuer, mens gamletiur foretrekker grove trær. I streng kulde kan tiuren sitte høyt i tretoppene. Ved mye snø kan storfuglen gå i dokk, og det hender at det som ser ut som ujevnheter i snøen, i realiteten er fugl som ligger i snødokk. Vinterføden består hovedsakelig av furunåler, men også lyng og andre tilgjengelige vekster kan inngå.

Reproduksjon

Spill på leik om våren (april–mai). Røy legger vanligvis 5–9 egg. Ruging ca. 25–28 dager. Kyllinger er flygedyktige etter ca. 2–3 uker.

Biotop for Storfugl

Barskog (gran-/furuskog), Blandingsskog, Fjellbjørkeskog, Furuskog, Myr og myrkant, Ungskog / hogstfelt / skogkanter

Kosthold for Storfugl

Vinter: Nål (furu) dominerer, også gran; røy mer knopper/kvist. Sommer: Urter, blader, bær og frø; kyllinger tar mye insekter i starten.

Jakttider for Storfugl

Fylke Kjønn Fra dato Til dato Merknad
Alle fylker - 10. september 23. desember Hele landet.

Merk: Jakttider kan variere lokalt. Sjekk alltid med kommunen og Lovdata før jakt.

Ammunisjon for Storfugl

Info kommer...

Jaktmetoder for Storfugl

Vanlige jaktmetoder for Storfugl:

Skjellende fuglehund

Jakt med hund som markerer og skjeller på vilt (f.eks. skogsfugl i tre).

Smygjakt

Jegeren beveger seg rolig og systematisk for å komme innpå viltet.

Stående fuglehund

Jakt med stående fuglehund som finner fugl og tar stand.

Apporterende hund

Jakt der hunden brukes til å finne og hente skutt vilt (apport).

Lokkejakt

Jaktform der lokkelyd/atferd brukes for å trekke viltet inn på skuddhold.

Støkkejakt

Jaktform der jegeren støter viltet opp/ut på skuddhold uten bruk av hund.

Støtende hund

Jakt med hund som støter vilt på vingene eller ut av skjul.

Jakthunder for Storfugl

Her er hunderaser knyttet til jaktmetodene som brukes på Storfugl:

Engelsk setter
Engelsk setter
Apporterende hund

Engelsk setter er en rask, smidig og utholdende stående fuglehund med sterk viltfinnerevne. Den brukes både i fjellet og i skogen, og forventes ofte også å kunne apportere etter trening. Rasen har mye energi og jaktlyst og trenger tydelige rammer, jevn trening og god fysisk form for å fungere optimalt.

Finsk spets
Finsk spets
Skjellende fuglehund

Finsk spets er en treskjeller som primært brukes på skogsfugl, men som også kan brukes på annet småvilt. Den jobber selvstendig og markerer fugl med tydelig halsing når den har funnet viltet i tre. Rasen er livlig og modig og trenger jevnlig aktivitet, trening og tydelige rammer.

Gordon setter
Gordon setter
Apporterende hund

Gordon setter er en kraftigere bygget stående fuglehund med stor jaktlyst og utholdenhet. Med tålmodig og konsekvent trening blir den en lydig og arbeidsom jakthund, og den skal kunne jobbe i krevende terreng og vær. Hjemme er den ofte rolig og trofast, men den krever regelmessig aktivitet og mental stimulans.

Irsk setter
Irsk setter
Apporterende hund

Irsk setter er en hardfør og energisk stående fuglehund med stor jaktlyst. Den egner seg både på fjellet og i skogen, men kan være viljesterk og trenger en konsekvent fører og god grunntrening. Med riktig oppfølging er den sosial og vennlig som familiehund og en effektiv jakthund i høy fart.

Kleiner münsterlender
Kleiner münsterlender
Støtende hund

Kleiner münsterländer er en allsidig jakthund som kan brukes som stående fuglehund, støtende hund og til spor/ettersøk. Den har sterk arbeidslyst, god viltfinnerevne og holder ofte god kontakt med fører. Med konsekvent trening og nok aktivitet blir den en stabil jaktkamerat og en vennlig familiehund.

Norbottenspets
Norbottenspets
Skjellende fuglehund

Norrbottenspets er en liten, modig treskjeller som brukes mest på fugl, men som også kan brukes på små rovdyr og i noen tilfeller større vilt. Den bruker flere sanser aktivt i søk og markerer funn tydelig. Hjemme er den ofte sosial og energisk, men den trenger aktivitet og konsekvent oppdragelse.

Retriever
Retriever
Apporterende hund Støtende hund

Retrievere er klassiske apporterende hunder brukt til å finne, hente og levere skutt fugl og småvilt på land og i vann. De er normalt samarbeidsvillige, trenbare og arbeidsomme, og brukes også ofte i ettersøk og andre oppgaver der apport og søk er sentralt. De trenger tydelig trening, mye aktivitet og mental stimulans for å trives.

Spaniel
Spaniel
Apporterende hund Støtende hund

Jaktspaniels (jaktcocker og jaktspringer) er raske, energiske støtende og apporterende hunder brukt på trykkende fugl og småvilt. De skal søke effektivt innenfor haglehold og trenes til ro i oppflukt før apport. Rasenes sterke samarbeidsevne og lærevillighet gjør dem gode jakthunder, og hjemme er de ofte svært førerorienterte.

Terrier
Terrier
Støtende hund

Jaktterriere brukes ofte som hihunder og/eller kortdrivere, avhengig av rase og linjer. Typisk kjennetegnes de av høy arbeidslyst, mot og en viss rovdyrskarphet, og de kan brukes på rev, grevling, mår/mink og i noen tilfeller klauvvilt som kortdriver. De krever en konsekvent eier, mye aktivisering og målrettet trening for å bli stabile jakt- og familiehunder.

Vorsteh
Vorsteh
Apporterende hund Støtende hund

Vorsteh (korthåret, strihåret og langhåret) er kontinentale stående fuglehunder med bredt bruksområde. I Norge brukes de ofte først og fremst som fuglehunder, men mange linjer kan også trenes til apport og ettersøk. Felles er sterk arbeidslyst, godt samarbeid med fører og behov for tydelig, konsekvent trening og mye aktivitet.

Forvekslingsarter

Info kommer...